Sør-Gjæslingan

Die Spanndende Geschichte - Sør-Gjæslingan.

Die Spanndende Geschichte einer unter Naturschutz/Denkmalschutz gestellten Insel

«Es war von den Alten vorhergesagt, das Øyværet untergehen sollte. Draussen im Meer lag es, und das Meer sollte es sich zurueck holen. Es war bis jetzt nixht geschehen. Es wird nicht passieren. Gewiss nicht in diesem Jahr. Es gab auch Vorhersagen um Unglueckswarnungen.”

So began Olav Duuns Buch “Menschen und Mächte”. Das Modell für Øyværet fant er im Fischerdorf Sør-Gjæslingan.

Abenteuerland nannte Olav Duun seine Kindheitswelt, und hier draussen an der Namdalsküste, in Richtung offenes Meer, wo Meer und Himmel fast keine Grenzen haben, warten auch auf Dich Deine Wunder und Abenteuer.

Es war der Kabeljau (Skrei), der die Grundlage fuer das Fischerdorf auf Sør-Gjærslingan legte, aber auch fuer zahlreiche andere Fischerdoerfer laengs Namdals Kuesten. Die meisten spielen keine Rolle mehr um als Basis fuer das Winterfischen zu fungieren. Aber einige Doerfer leben immer noch. In Vandsøyvågen in Vikna wird eine 1200 Jahre alte Tradition weitergefuehrt.

Das Fischerdorf Sør-Gjærslingan hat ein neues Leben bekommen. Auf dieser den Naturgewalten ausgesetzten Inselfinden die Gaeste heute Inspiration und Erholung in einem einzigartigen, historisch authentischen Fischerdorfmilieu.

Das Fischerdorf war die Krone vom Mittelalter bis hin zum 17. Jahrhundert. Das bekraeftigt auch, welche grosse Bedeutung die Fischerei fuer die damalige Gesellschaft hatte. Schriftliche Quellen erzaehlen, das im 15. Jahrhundertviele kleine Kirchen in den Doerfern laengs der Namdalkueste zu finden waren, und selbstverstaendlich auch auf Sør-Gjæslingan. Fuer die Kirchenmaenner war es wichtig, dass sie sich ihre Oekonomie mit Hilfe der Fischerei sichterten; und es war nicht nur Peter Dass, der mit seinen Transportbooten(jekten), gefuellt mit Trockenfisch nach Bergen fuhr. Es wird beschrieben, dass schon im 15.Jahrhundert die Priester von Nærøya zu den reichsten und maechtigsten Fischhaendlern im Distrikt zaehlten. Sie besassen eigene Transportboote die jaehrlich nach Bergen reisten. Sør-Gjæslingan kam 1728 in private Haende. Der erste Eigentuemer war der Kaufmann und spaetere Buergermeister von Trondheim, Hans Hagerup. Danach wechselten die Eigentuemer 16 Mal. Am laengsten hatte die Familie Brandzæg die Insel als Eigentum.

Mehrere Informationen:

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.